Take Another Quiz

Opplysningstid, amerikansk og fransk revolusjon

14 SpÝrsmŚl
Opplysningstid, Amerikansk Og Fransk Revolusjon

Sjekk deg selv innenfor historie VG3 pensum for: Opplysningstid, amerikansk og fransk revolusjon.

Questions and Answers
  • 1. 
    Hvilken tidsperiode regner vi som Opplysningstiden?
    • A. 

      1600 - 1700

    • B. 

      1700 - 1789

    • C. 

      1789 - 1850

    • D. 

      1800 -1850

    • E. 

      1800 -1989

  • 2. 
    Hvilke av disse karakterene h√łrer IKKE hjemme i opplysningstiden
    • A. 

      Isaac Newton

    • B. 

      Denis Diderot

    • C. 

      Lord Nelson, Horatio

    • D. 

      Madame de Pompadour

    • E. 

      Aristoteles

  • 3. 
    Hva var Encyclopediaen?
    • A. 

      En samling av filosofiske tekster.

    • B. 

      En tekstsamling av "all kunnskap".

    • C. 

      En samling av forhistorisk litteratur.

    • D. 

      En selvbiografi av Denis Diderot.

    • E. 

      En samling religi√łse tekster.

  • 4. 
    Hva var Montesquieus mest sentrale arbeid?
    • A. 

      Teorien om maktfordelingsprinsippet.

    • B. 

      Encyclopediaen.

    • C. 

      Teorien om allmennviljen og folkestyret.

    • D. 

      Den amerikanske uavhengighetserklæringen.

    • E. 

      Essayet: "Hvem skal vokte vokterne?".

  • 5. 
    Den nordamerikanske frigj√łringen regnes som en lengre prosess p√• 1700-t. Hvem var disse nordamerikanerne.
    • A. 

      13 britiske kolonier p√• den nordamerikanske √łstkysten.

    • B. 

      13 franske kolonier p√• den nordamerikanske √łstkysten.

    • C. 

      13 britiske kolonier omliggende rundt Lake Michigan i Nord-Amerika.

    • D. 

      13 franske kolonier omliggende rundt Lake Michigan i Nord-Amerika.

    • E. 

      13 franske kolonier på den nordamerikanske vestkysten.

  • 6. 
    Hva dreide slagordet "No taxation without representation" seg om?
    • A. 

      Koloniene i Amerika mente skattene p√•lagt dem var for h√łye i forhold til i andre kolonier.

    • B. 

      Koloniene i Amerika √łnsket h√łyere skatter, mot at de fikk st√łrre innflytelse i kolonipolitikken og bredere selvstyre.

    • C. 

      Koloniene i Amerika √łnsket total l√łsrivelse fra kolonimakten, og derfor trengte de et milit√¶re. For √• gjennomf√łre dette trengte amerikanske styresmakter penger gjennom skatt, noe ordin√¶re kolonister likte d√•rlig.

    • D. 

      Koloniene i Amerika √łnsket st√łrre politisk innflytelse over andre kolonier, og mindre skattep√•legging som f√łlge av krigen mellom Frankrike og Storbritannia i 1754.

    • E. 

      Koloniene i Amerika mente i f√łlge Magna Carta, de ikke kunne skattelegges n√•r de ikke var representert i parlamentet.

  • 7. 
    Hvem ledet den amerikanske hæren under uavhengighetskrigen?
    • A. 

      Thomas Jefferson

    • B. 

      George Washington

    • C. 

      John Adams

    • D. 

      John Quincy Adams

    • E. 

      Benjamin Franklin

  • 8. 
    Hvem var Amerikas Forente Staters f√łrste og andre president?
    • A. 

      Thomas Jefferson

    • B. 

      George Washington

    • C. 

      John Adams

    • D. 

      John Quincy Adams

    • E. 

      Benjamin Franklin

  • 9. 
    Når erklærte USA seg selvstendig ved uavhengighetserklæringen?
    • A. 

      4. juli, 1774

    • B. 

      4. juli, 1775

    • C. 

      4. juli, 1776

    • D. 

      4. juli, 1777

    • E. 

      4. juli, 1778

  • 10. 
    Når var den amerikanske borgerkrigen, og hvilken offisiell begrunnelse ble brukt for å starte krigen.
    • A. 

      1861 - 65, nordstatene √łnsket √• avvikle slaveriet, noe s√łrstatene ikke ville, og truet med √• bryte ut av unionen.

    • B. 

      1861 - 65, s√łrstatene √łnsket √• avvikle slaveriet, noe nordstatene ikke ville, og truet med √• bryte ut av unionen.

    • C. 

      1851 - 55, nordstatene √łnsket √• avvikle slaveriet, noe s√łrstatene ikke ville, og truet med √• bryte ut av unionen.

    • D. 

      1851 - 55, s√łrstatene √łnsket √• avvikle slaveriet, noe nordstatene ikke ville, og truet med √• bryte ut av unionen.

    • E. 

      1851 - 55, s√łrstatsamerikanere likte ikke utseende p√• nordstatamerikanere og erkl√¶re derfor nordstatene krig.

  • 11. 
    Når startet den franske revolusjonen?
    • A. 

      1785

    • B. 

      1786

    • C. 

      1787

    • D. 

      1788

    • E. 

      1789

  • 12. 
    På hvilken måte skilte den franske seg fra den amerikanske revolusjonen?
    • A. 

      Den franske revolusjonen dreide seg om skattekonflikten mellom adel og konge, mens den amerikanske dreide seg om hvem som skulle regjere i koloniene.

    • B. 

      Den franske revolusjonen var en blodig, intern, politisk konflikt og krevde tusenvis av av franske menneskeliv, mens den amerikanske var en krig mot kolonimakten England og omhandlet frigj√łring.

    • C. 

      Den franske revolusjonen dreide seg om et oppgj√łr med britenes overmakt p√• sj√łen og var en massiv opprustning av marinen. Den amerikanske frigj√łringen var et oppr√łr mot britene som kolonimakt og et √łnsket om representasjon i parlamentet.

    • D. 

      Den franske revolusjonen dreide seg om franske koloniers frigj√łring i Loas og Kambodsja, mens den amerikanske handlet om fragj√łring fra Storbritannia som kolonimakt.

    • E. 

      Den amerikanske revolusjonen omhandlet amerikanske b√łnders rett til fritt land (The Homestead Act), mens den franske var et politisk maktoppgj√łr hvor folket √łnsket demokrati etter stor hungersn√łd og et ineffektivt og urettferdig monarki.

  • 13. 
    Hvilke av disse karakterene var mer eller mindre sentrale personer under den franske revolusjonen?
    • A. 

      Georges Jacques Danton

    • B. 

      Maximilien Robespierre

    • C. 

      Edouard Daladier

    • D. 

      Frederic Mitterrand

    • E. 

      Kong Ludvig den 16.

  • 14. 
    P√• hvilken m√•te var opplysningstiden viktig for den amerikanske frigj√łringen og den franske revolusjonen?
    • A. 

      Opplysningstiden var ingen viktig faktor for den amerikanske frigj√łringen, eller den franske revolusjonen.

    • B. 

      Opplysningstiden inspirerte fanatiske nasjonalister som utf√łrte terrorhandlinger mot eneveldene og styrtet de udemokratiske styresmaktene.

    • C. 

      Opplysningstiden sikret eneveldenes makt ytterligere, noe som √łkte misn√łyen blant de lavere sosiale klassene i samfunnet, som igjen skapte uro og vold f√łr revolusjon.

    • D. 

      Opplysningstiden skapte grobunn for demokratiske tanker og teorier om maktfordeling og folkestyre. Teknologiske nyvinninger og utbedret kommunikasjon gjorde det lettere å spre disse tankene og denne kunnskapen til allmenne mennesker.